I flere artikler i Nettavisen har vi rettet oppmerksomhet mot merking av norsk og utenlandsk kjøtt. Nå ønsker politikere fra SV og Senterpartiet en bedre merking av kjøtt i butikkene.

- De fleste merker ikke forskjell på om de spiser norsk eller tysk kjøtt til fredagstacoen, men har du lungebetennelse merker du om antibiotikaen virker eller ikke, sier Sp-politiker Geir Pollestad til Nettavisen.

Pollestad vil ha en merking av mengde antibiotika i kjøttet og ulik emballasje på norsk og importert kjøtt. Bakgrunnen er at det er dels store forskjeller på mengden antibiotika brukt i kjøttproduksjon i europeiske land.

Les også: Raser mot merking av importert kjøtt: - Det burde ikke vært lov!

Nettavisen har oppsøkt faglig ekspertise for å finne ut om det faktisk er riktig at utenlandsk kjøtt er utrygt å spise sammenliknet med det norske. Svarene vi fikk er godt nytt for bekymrede norske forbrukere.

- Økt fare for resistente bakterier

Antibiotikaresistente bakterier er en betydelig og økende helseutfordring som i ytterste konsekvens kan føre til at livsviktige medisiner kan slutte å virke, og som årlig forårsaker mange tusen dødsfall.

Noen mener at kjøtt fra et land som Tyskland innebærer en økt risiko for å få i seg antibiotikaresistente bakterier. Blant de kritiske røstene er Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.

En oversikt fra 2016 som er mye referert, viser at norsk kjøttproduksjon bruker 3,9 milligram (mg) antibiotika per kilo produsert kjøtt, mens det tilsvarende tallet i for eksempel Tyskland er 89,2 mg.

^{Tabellen viser mengden antibiotika relatert til kjøttproduksjon, målt i milligram per kilo ferdigprodusert kjøtt - tallene er fra 2011-2016. Ved å dra i knappen som viser årstallet, ser du endringene fra år til år. For eksempel er antibiotikaforekomst i tysk kjøttproduksjon mer enn halvert fra 2011 til 2016. Kilde: EDJN.}

Men så vel Mattilsynet som britisk ekspertise tilbakeviser at det finnes rester av antibiotika eller en type bakterieutvikling i kjøtt solgt i butikken som dermed utgjør en helsefare.

- Ikke helsefarlig

Det er internasjonalt bred faglig og politisk enighet om å redusere antibiotika-bruken i landbruket. Statistikken viser at bruken er på vei ned i de fleste EU-land, derunder i Tyskland og det utgående EU-medlemmet Storbritannia.

Nicola Evans, forsker på strukturell biologi ved King’s College London, har ledet en større statssfinansiert utredning om reduksjon av antibiotika i landbruket i Storbritannia, der flere titall forskere på feltet har bidratt. Evans er mer bekymret for smitte fra direkte kontakt med dyrene enn rester i kjøttet etter slakting.

- Ut fra foreliggende empiri har vi ingen indikasjon på at antibiotika-rester i kjøtt en har en direkte virkning på menneskers helse, sier hun til medicalnewstoday.com.

Som en del av EØS er Norge og alle EU-land underlagt det samme regelverket for overvåking av medisiner og andre fremmedstoffer i husdyrproduksjon. Mattilsynet bekrefter at norsk dyrevelferd og -helse er "best i klassen" - god dyrevelferd og -helse gjør at antibiotika-bruken i norsk matproduksjon derfor er liten.

Les også: Raser mot Meny og Kiwi: Eier de ikke skam?

- Har aldri gjort funn

Antibiotika-bruken i norsk kjøttproduksjon er altså lav, sammenlignet med de fleste andre land. Det betyr imidlertid ikke at det dermed er en risiko for at det er antibiotika-resistente bakterier i det importerte kjøttet - det hevder tre ulike kilder i Mattilsynet som Nettavisen har snakket med om dette temaet.

Waleed Alqaisy er seniorrådgiver i Mattilsynets seksjon for fremmedstoffer og EØS. Han er ansvarlig for programmet som fører kontroll med forekomst av legemidler og fremmedstoffer i næringsmidler og kjøttvarer fra EØS-landene:

- Jeg har jobbet i sju år med overvåking av fremmedstoffer i næringsmidler. Vi kontrollerer jevnlig importerte varer fra tredjeland, og i blant også samhandelsvarer fra EU-land, selv om disse landene er ansvarlige for egen kontroll. Vi har aldri gjort funn av antibiotika-rester over den tillatte grenseverdien.

Alt må ut før slakt

EU har det samme programmet for overvåking av legemiddelrester som Norge, understreker Catherine Signe Svindland, seniorrådgiver i seksjon hygiene og drikkevann i Mattilsynet, overfor Nettavisen. Også kjøtt fra produsenter utenfor Europa, som Namibia og Uruguay, må innfri de samme kravene.

Reglene for grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr er de samme i alle EU/EØS-land. En sentral regel er at all bruk av veterinærlegemidler, derunder antibakterielle legemidler, skal etterfølges av hva fagfolket omtaler som en «tilbakeholdelsestid» for å bli kvitt helsefarlige rester av legemidlene før melking eller slakt.

- Dette vil si at land som bruker mer antibiotika enn oss, vil ha like lave grenser for rester av antibakterielle midler, sier Svindland.

Ifølge Waleed Alqaisy fungerer tilbakeholdsperioden som en sikring mot at antibiotikarester skal forekomme i kjøtt som er til salgs:

- Det kan for eksempel være at det skal gå 14 dager fra en behandling avsluttes til slakt, for å sikre at alle reststoffer fra medisineringen er ute av kroppen før dyret kan slaktes, sier Alqaisy.

Les også: Det er noen som tjener på det norske importvernet

- Svært usannsynlig

Nicola Evans understreker at all antibiotika-bruk utgjør en risiko, og at å få ned antibiotikabruken på dyr må bli en del av løsningen. Det er likevel flere sider ved dette:

- Vi trenger antibiotika for å sikre dyrs helse og velferd, men medisinen må bare brukes når dyr er syke og ikke som vekstfremmende middel eller preventivt for å hindre at dyr blir syke. Imidlertid må ikke bruken på dyr skygge for at den store forekomsten av antibiotika-resistens blant mennesker skyldes menneskelig overforbruk, sier Evans til medicalnewstoday.com.

Også Nicola Evans mener at den lovpålagte tilbakeholdsperioden reduserer risikoen for resistens kraftig:

- Etter denne perioden er nivåene av antibiotika i kjøttet anslått til å være mange hundre ganger lavere enn hva som kan innvirke på noen form for bakterieforekomst. Etter tilbakeholdsperioden er det svært usannsynlig at antibiotikarester i kjøtt vil påvirke mikrober i menneskekroppen, sier forskeren.

Risikoen for at antibiotika-resistente bakterier i kjøtt fører til resistens hos mennesker, om slike bakterier skulle finnes til tross for prosessene nevnt over, er i tillegg lav grunnet høye temperaturer i mattilberedningen, hevder Evans.

Bruken er på vei ned

Engelske Nicola Evans sier at omfattende antibiotikabruk i landbruk må reduseres, selv om dyrehelse og -velferd krever medisinen når dyr blir syke.

Menneskers eget forbruk av antibiotika er imidlertid langt mer skadelig med tanke på å utvikle antibiotikaresistens, påpeker den britiske forskeren. Tabellen som viser forbruket i EU-land, viser også at antibiotikabruken er kraftig redusert i årene 2011-2016, for eksempel er den mer enn halvert i Tyskland (se tabell over).

- EU jobber for å få ned antibiotika-bruk til matproduserende dyr. Å bruke antibiotika som vekstfremmer er ikke lov i EU, sier Svindland i Mattilsynet.

Les også: Veganere forventer 1,5 mill. i statsstøtte: Vil lære bort veganisme i skolen

Les også: IEA-sjef Fatih Birol: – Minst to gode grunner til at elbiler ikke vil stoppe klimakrisen

- Stek og kok!

Om man, til tross for at foreliggende empiri som omtalt over, tyder på det motsatte, skulle være så uheldig å få kjøtt med antibiotikaresistente bakterier, hjelper det å følge anbefalte råd for hygiene og matlaging.

Alle bakterier dør ved varmebehandling som steking og koking, påpeker Svindland i Mattilsynet. Men vi kan forurense kjøkkenet og hendene våre med bakterier fra kjøttet under tilberedningen, eller hvis vi ikke gjennomsteker for eksempel kjøttdeig som har en stor overflate.

- Det er med resistente bakterier som med andre bakterier; de dør når kjøttet stekes eller kokes. Alt rått kjøtt har bakterier på seg. Noen kan være skadelige og noen kan være motstandsdyktige mot antibiotika. Det er liten sannsynlighet for å bli smittet gjennom mat hvis man håndterer den riktig, sier Svindland.

Antibiotikarester i mat utgjør først og fremst utgjøre en fare for allergikere, og selv om det er er større fare for utvikling av antibiotika-resistente bakterier i kjøtt fra land som bruker mye antibiotika til dyrene, er risikoen for oss som forbrukere ikke større dersom man klarer å ha god kjøkkenhygiene, hevder Svindland.

- Utfordringen er at vi vet at mange folk ikke har god kjøkkenhygiene.

- Resistens overlever slakten

Ifølge Cathrine Signe Svindland i Mattilsynet er det uklart i hvilken grad næringsmidler er årsak til spredning av antibiotikaresistente bakterier.

- Det antas at resistente ikke-sykdomsfremkallende bakterier i matvarer i noen tilfeller etablerer seg i tarmen hos mennesker, men det er behov for flere studier for å kunne si noe om hvilken betydning resistente bakterier i mat har for forekomsten av resistente bakterier hos mennesker.

Ifølge Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, er det derimot hevet over tvil at resistens hos mennesker kan utløses av resistens i kjøtt.

- Mattilsynet opplyser at det i deres kontroller aldri er gjort funn av antibiotika over grenseverdiene i importert kjøtt?

- Jeg har aldri sagt at det er antibiotika i kjøttet etter slakting. Men det kan være bakterier som har blitt resistente på grunn av antibiotika-bruken. Når dyret får antibiotika, utvikler dyrets bakterier resistens. Vi har for eksempel funnet resistente bakterier i norske kyllinger tidligere da både avoparcin og narrasin var lovlige. I USA har Food And Drug Administration (FDA) også funnet bakterier på importerte skalldyr fra Thailand, Kina og Malaysia, og også antibiotika i selve dyrene.

Et av premissene i kritikken fra politikerne fra Senterpartiet og SV, og Olsvik, er at kjøttet fra utlandet inneholder antibiotika - de vil derfor ha merking av mengden antibiotika i kjøttet. Å bruke antibiotika til ren vekstfremming er imidlertid ikke lov verken i Norge eller i andre land i EU/EØS-samarbeidet,

- Antibiotika til vekstfremming har vært forbudt i EU siden 2006 - du hevder det likevel foregår, men på hvilket grunnlag?

- Enten gjør man dette bevisst, eller så har man veldig syke dyr i Tyskland. Når en ku er syk, kan veterinæren gi samme behandling profylaktisk (preventivt, red.anm) til andre dyr i samme besetning, som skal hindre at en smittsom sykdom sprer seg. Ved regelmessig bruk gir det uansett en vektøkning på seks til ni prosent. Det er ganske mye, og betyr antibiotika-praksisen kan gi et økonomisk fortrinn som er negativt for norske produsenter. Tyske og spanske bønder bruker svært mye mer antibiotika på å produsere 1 kilo kjøtt enn norske bønder.

- Risikoen er på kjøkkenet

Mye av norsk kjøttproduksjon er dyr som går ute i terrenget, og ikke kan samles inn for å gi medikamenter, poengterer professoren.

- Når dyr står tett og er mye innendørs, gir det økt antibiotika-forbruk, og dermed vekstfremming, selv om selve bruken er terapeutisk eller profylaktisk.

- Tilbakeholdsperioden er ment å sikre at dyret skiller ut alle rester av antibiotika?

- Mens dyret er i live, utvikler dyrets normalflora resistens på grunn av antibiotika-bruken, og disse genene finnes fortsatt i ikke-sykdomsfremkallende bakterier, den såkalte normalfloraen.

- Koking og steking tar livet av alle bakterier, også de resistente?

- Det er under tilberedningen av mat bakteriene kan være risikable, på kjøkkenplate, skjærfjøler og kniver farlig, det er der resistens kan overføres. Til vår normalflora og deretter til de sykdomsfremkallende bakterier, om vi kommer på en antibiotika-kur.

- Er det grunn til å hevde at utenlandsk kjøtt er farligere enn norsk?

- Norsk kjøtt har en høyere sikkerhetsmargin fordi vi har brukt så lite antibiotika. Jeg ser ikke ofte at Mattilsynet er uenig med EU med hensyn til deres antibiotikabruk. Min erfaring er i all hovedsak fra USA, og der har vi sett økt resistens hos mennesker som håndterer kjøtt. Men det har vært en drastisk reduksjon i antibiotika-forbruket i landbruket i USA, og vi ser mindre resistens etter dette.

Svindland i Mattilsynet understreker at kampen mot antibiotika-resistens er verdensomspennende, men også at bruken på dyr bare er en liten del av et langt større bilde:

- Det viktigste er målsetningen om å få bruken ned. Dette er et problem som gjelder alle land i verden. Ingen vil være i en situasjon hvor antibiotika ikke virker.